0
Skrivet den 5 oktober, 2014 av Michael Larsen i Blogg
 
 

Det fargerike Miao-folket

I Skandinavia er kunnskapen vi sitter på om Kinas demografi og befolkning liten, og mange kjenner nok bare til det ærefulle Han-folket etter å ha sett Disney-klassikeren Mulan. De såkalte Han-kineserne utgjør riktig nok hele 92% av Kina, og er dermed i stort flertall, men ukjent for mange er at det finnes hele 56 offisielt annerkjente etniske folkegrupper i Kina som sammen utgjør det man kaller for ”Zhōnghuá Mínzú”, som kan oversettes til den kinesiske nasjonen. De 56 folkegruppene er som en fargerik mosaikk, og til tross for enorm modernisering og utvikling lever mange av dem fortsatt i Kinas indre hvor de holder på sitt levesitt, kultur og språk. Et av disse folkeslagene er Miao-folket som med sin musikk, dans, fortellinger og fargerrike klesdrakter virkelig er med på å fargelegge Kina. 

Med sin befolkning på rundt 9 millioner er Miao-folket en av de større etniske, kinesiske folkegruppene. I dag holder flerparten av dem til i Guizhou og Yunnan i det sydvestre hjørnet av Midtens Rike, men også utenfor Kinas grenser i land som Vietnam og Laos kan man finne mennesker med tilhørighet til gruppen. Det har likevel ikke alltid vært slik, for Miao-folket har en lang historie preget av krig og påfølgende folkevandring. For 4500 år siden holdt de opprinnelig til i deltaområdet til den Gule Floden i Nord-Kina, og her var de ledet av den mytiske Chiyou. Folket ble likevel sendt på flukt etter å ha tapt et avgjørende slag mot den Gule Keiseren, som i følge myten vant ved å benytte seg av et mekanisk kompass for å navigere troppene sine gjennom den tykke tåken som omgav slagmarken. Tapet skulle bare bli ett av mange for Miao-folket, og de gjentatte folkevandringene skulle ta folket helt til Guizhou, og noen også så langt som til landene sør for Kina. Det var også under disse folkevandringene at Miao-folkets skriftspråk angivelig skal ha gått tapt etter at folket mistet alle sine bøker i en elv de måtte krysse for å unngå fienden.

Miao-9
Fra Miao-landsbyen Qingman i Guizhou-provinsen. Bildet ble tatt under feiringen av bambusfløytefestivalen, en av folkets viktige høytider som finner sted tidlig på våren, og viser grupper med Miao-jenter i tradisjonelle drakter som konkurrerer om å ha den beste ringdansen. Festivalene spiller en stor rolle i Miao-kulturen, og markerer et skille fra en hverdag som preges av hardt arbeid ute på marken. Festlighetene bringer familie, venner og ulike familier sammen, og de fylles typisk med bambusfløytemusikk, sang, dans, mat og store mengder risvin. 

Innenfor Miao som folkegruppe finnes det også variasjon, men videre utover dialekt er det først og fremst flickornas klesdrakt som skiller de ulike gruppene fra hverandre. Langkjolade Miao, som på bildet ovenfor, bruker som navnet tilsier lange skjørt, og kortkjolade Miao bruker korte. Sistnevnte er kanskje spesielt interessant da myten sier at de pleide å jobbe ute på rismarken i korte skjørt, og det uten undertøy for å tiltrekke seg forbireisende menn med en slags ”bend over taktikk” slik at de kunne få mann og barn. Felles for de mange Miao-draktene er likevel at broderier og sølv blir tatt i bruk, og de har begge stor symbolsk verdi. Sølvsmykkene til Miao-jentene kan veie mange kilo, og består blant annet ofte av en krone med store horn som skal symbolisere vannbøffelen, et av de viktigste dyrene for Miao-folket. Betydningen av silversmyckena er stor, og det er et typisk utsagn blant folket som sier at ”en Miao-kvinnes skjønnhet ligger i hennes smykker”. Broderikunsten går vanligvis i arv fra mor til datter, og da folket ikke har noe skriftspråk er broderiene spesielt viktige. Typiske motiver som fjell og elever sier for eksempel mye om folkets vandringer, og den broderte sommerfuglen henviser til ”mamma sommerfuglen”, som i følge folkets skapelsesmyte er mor til folket.

Miao-3
Lang-skjørtet Miao danser til tradisjonell bambusfløytemusikk. Av bildet kan vi se at det er stor forskjell mellom mennes enkle drakt, og kvinnenes enormt detaljerte drakter. 

Å være minoritetsfolk i dagens Kina er likevel ikke enkelt, for møtet mellom det tradisjonelle og moderne byr på utfordringer. Livet på landsbygda innebærer hardt kroppsarbeid, lange dager og dårlig lønn, og mange unge søker derfor lykken i de mange store byene for å tjene penger til seg og sin familie. Resultatet er landsbyer fulle av eldre som må passe på sine mange barnebarn etterlatt av sine foreldre, og mange frykter derfor at minoritetskulturen mange steder i Kina over tid er i ferd med å dø ut. Det er ingen tvil om at dette vil bety et tap av viktig kinesisk kulturarv, og slå sprekker i det som i dag er en fargerik mosaikk.


Michael Larsen

 
Michael er 21 år gammel, og kommer fra en liten bygd utenfor Oslo som heter Fetsund. De siste to årene har han vært både elev og ansatt på en folkehøyskole på vestlandet, og her tok han del i kurset "Kina - Midtens Rike". Der ble han introdusert for kinesisk språk, kultur og historie, og han fikk også bli med på en seks uker lang studiereise i Kina. I september reiser han til Shanghai for å studere kinesisk ved Fudan Universitetet og for å bli enda bedre kjent med Kina!